Når du vil skrive et gjesteinnlegg, men det ikke har noen mening

Du vet når du jobber så hardt for å kunne få være med i et av bloggverdens mest syke blogger, men ikke kommer med? Nei, nettopp. Dere vet ikke.

Dere vet ikke hvor mye blod, svette og tårer som har vært innblandet i dette. I over et år har jeg kjempet med eieren av denne bloggen. Grunnen til forhandlingene har vært at jeg mener denne bloggen er min. Jeg hever min rett til å eie denne bloggen jf. tvistemålsloven og hevdslova.


Det er mye jeg kunne skrevet om hva gjelder denne bloggen. Jeg kan kritisere det og jeg kan hylle det. Jeg velger å være kritisk ? den som er med på leken må tåle steken.


Lailans blogg har gått fra å være en hyggelig blogg jeg pleide å lese hver søndag, til å bli en blogg som deles med to forskjellige Facebook-profiler. Den ene fanpagen, den andre hennes egen private bruker. Jeg skjønner ikke hvorfor, hvordan og hva som motiverer henne til å spamme ned Facebook.
<

Jeg mener bastant at om denne bloggen hadde handlet om meg og mine interesser, så hadde lesertallene også vært noe helt annet. Jeg er fremtidig advokat (mashallah, inshallah, alhamdullilah), og selvtilliten er på plass. Det burde vært tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag. For det burde ikke vært særlig høy terskel for å kunne få lov til å ta over denne bloggen, ettersom vi ser hvor dårlig den egentlig er. Du kan si det sånn da; den er like dårlig som kjøreegenskapene til nåværende eier.

Jeg skal forresten ikke kommentere kjøringen hennes. Det blir å smerte denne bloggen i særlig og urimelig grad som går utover den kurdiske lovsamlingen som aldri finnes. (Null mening, men dere skjønte den).


Slik jeg begynte denne teksten med: «Bloggen mener jeg burde vært min.» Jeg har hele tiden ytret et sterkt ønske om å kunne ta over bloggen. Sette mitt eget preg på det. Lekt med ordene og fått lesertallene hennes opp til 10.000 minst. Det har jeg ikke fått lov til, men i stedet fikk jeg lov til å ta tak i pennen og skrive selv
Mitt navn er forresten Rahand, kurder og sorani fra Hewler. Ta hintet dere som vil. Jobber som journalist ved siden av jusstudier. En kjekk ungkar fra Norges vakreste by; Fredrikstad. Byen der Glomma renner ut. Ah, det er så fantastisk å tenke på. Sommer + Fredrikstad = Nord-Europas vakreste by. Jeg tipper flere av denne bloggens respektive lesere er fra hovedstaden - uheldigvis. Så jeg får heller bruke tiden her - mens jeg har mulighet - til å skryte av byen.

Mange av dere har vel kanskje noen spørsmål rettet mot det jeg skrev, eller kanskje lurer på hvorfor jeg skrev som jeg gjorde. Jeg har verken telefon eller Facebook, og kommunikasjonsformen blir derfor kun via Snapchat; ra-baz.


Jeg kommer derfor til at avgjørelsen om at bloggen burde blitt tatt over av meg. Undertegnede bør tas til følge. Enig med førstvoterende at denne teksten heller ikke hadde noe mening, men søren hvor lyst jeg hadde til å skrive masse tull og uforholdsmessige ord.

- Lailan

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229